Jeg har en spiseforstyrrelse!

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få skrevet dette innlegget så dere skjønner hva jeg vil få sagt, forklart og formidlet til dere. Dere som har fulgt bloggen min en stund nå vet at jeg har hatt problemer med overspising. Jeg har prøvd de fleste dietter som er å prøve. Ja de fleste virker, men problemet er å holde vekten! Jeg gikk ned ca -23 kg i fjor på Eurodiet fra februar til oktober. Da hadde jeg veileder og legetilsyn under dietten. Det gikk bra, og jeg var igjennom alle de fire fasene på Eurodiet.

Det som var så utrolig synd var at veilederen min sluttet. Først sluttet hun jeg gikk til i Trondheim, så sluttet hun på Steinkjer. Da skled det ut igjen, for jeg hadde ingen veileder. Jeg har en spiseforstyrrelse som heter overspising. Derfor trenger jeg ekstra hjelp med vektnedgang. Det følte jeg at jeg hadde, men mistet. Nå er vekten gått opp ca 12 kg siden jeg sluttet med Eurodiet. Hadde jeg holdt meg til kursopplegget og holdt meg på fase 4, og hatt veileder ville nok ikke det skjedd. Men ingen vits i å gråte over spilt melk... Jeg har prøvd på egenhånd på en veldig fin kostholdsplan som ble satt opp av en som har peiling. Men det er så hardt å følge den på egen hånd uten veileder og pga overspisingen. Jeg er litt desperat over at jeg feiler gang på gang, og selvsagt er det ikke bra for psyken heller. Jeg trenger en veileder som vet hva overspising er. Det er ikke bare litt fråtsing nå og da, men en spiseforstyrrelse (den vanligste i Norge). Det sitter i hodet, og det er mye følelser bak. Mat brukes til å døyve negative følelser, og en føler seg bedre der og da, men fæl og tykk etterpå. Med en skam over å ha spist alt for mye usunt. Derfor trenger jeg en psykolog eller lingnende å gå til behandling til, for å bli bra fra spiseforstyrrelsen eller klare å holde den i sjakk.

Jeg prøver mye i desperasjon, selv om jeg vet det går til dundas. Jeg vil jo så gjerne. Men det er en spiseforstyrrelse jeg har på lik linje med bulimi og anorexia. Jeg hadde anorexia som 13 åring. Nå kaster ikke jeg opp maten som en bulimiker gjør eller slutter å spise som en anorektiker, men jeg overspiser usunn mat i store mengder i perioder. Suget etter å overspise blir så stort at jeg ikke klarer å kontrollere det. Jeg er en av de overspiserne som planlegger å overspise. Da kjøper jeg inn den mest usunne maten/godteriet jeg er mest glad i, og spiser det iløpet av timer. Etterfulgt av ubehagelig metthet og dårlig samvittighet ;(

Når jeg var på Eurodiet behersket jeg overspisingen, og det pga veldig god oppfølging. Sånn som ting nå har utviklet seg i negativ retning angående vektnedgang, er det mange ganger jeg får lyst til å gi opp og bare innfinne meg med at jeg er av den runne sorten. Men så tenker jeg som så at maten ikke skal få ta styring over livet mitt, men jeg over den! Jeg har en spiseforstyrrelse og trenger hjelp og veiledning til å få ordnet opp i hodet mitt, hvor alt ligger. Overspising er alvorlig for det følger med overvekt og livsstilsykdommer med denne spiseforstyrrelsen. Det er en viss skam og tabu med overspising, for mange mener det er bare å ta seg sammen og slutte med det. Hadde det vært så enkelt hadde heller ingen hatt anorexia eller bulimi! For overspising er en spiseforstyrrelse akkurat som de to andre.

Jeg trener regelmessig nå, men kjenner det er tyngre å trene nå enn bare for et halvt år siden. Jeg er veldig glad i å trene og spise sunt, og jeg føler virkelig en mestringsfølelse når jeg får det til. Noe jeg har gjort flere ganger. Men det som går galt er å holde vekten. Derfor skal jeg denne gangen være påpasselig med veiledning/psykolog lenge etter endt vektnedgang. Jeg kjenner jeg har det best både psykisk og fysisk når jeg har et sunt kosthold og trener regelmessig. Jeg er et stabeist når det kommer til stykket, men må nok dra inn årene å erkjenne at jeg trenger ekstra profesjonell hjelp med overspisingen min. Å det skal jeg ta tak i nå på alvor!

Jeg oppdaterer etterhvert på bloggen om hvordan det blir fremover. Her er litt om overspising:







Bilder lånt fra google.


 

#helse #overspising #spiseforstyrrelse #vektnedgang #trening

31 kommentarer

En stor klem til deg dra meg. Dette klarer du!

Nina: Takk, klem. :) Ja det skal jeg!

<3

liveterherlig93: <3

Så bra du skriver dette! Jeg slet utrolig med overspising på veien ut av anoreksialidelsen min. Jeg klarte til slutt ikke å gå en dag uten å overspise noe vanvittig. Dette skjedde ofte på kveldene, og jeg kunne tømme både frysere og kjøleskap, før jeg senere skammet veg voldsomt. Jeg tror ikke folk vet om hvor sårt en slik forstyrrelse føles for den det gjelder. Jeg synest nesten det var verre enn anoreksiaen, i og med at jeg da hadde kontroll på hva jeg putta i meg, men med overspisingen gikk jeg med en konstant følelse av å ha null kontroll over meg selv. Jeg gikk fra å være sykelig undervektig til faktisk å bli overvektig, og selvfølelsen var så langt nede at jeg bare hadde lyst å grave meg ned. Dette er nå et par år siden, og selv om jeg fortsatt har noen dagen jeg faller tilbake, skjer dette veldig sjelden i forhold til før. Så du må tenke at det blir bedre med tiden. Det som hjalp for meg i begynnelsen var å skrive dagbok om følelsene mine, ha strenge rutiner på å komme meg på trening eller gå en tur. Etter hvert klarte jeg to dager uten overspising, deretter tre osv. Jeg forbedret meg, selv om det ofte var to steg frem og ett tilbake osv. Det beste jeg gjorde for meg selv var å flytte hjemmefra, og slik alltid ha kontroll på hva jeg hadde i kjøleskapet av mat. Jeg handler nå aldri noe usunt for jeg må bare gå i meg selv og si at "jeg vet hva som skjer om jeg handler noe usunt, og jeg vil ikke la meg selv synke ned i den mørke dalen igjen". Det har selvfølgelig og desverre hendt at jeg har kjøpt inn en hau og planlagt overspising, men det er heldigvis ikke mange ganger. Alt blir bedre med tiden. Når jeg ser tilbake på mange år med spiseforstyrrelser, kunne jeg ønske jeg fikk profesjonell hjelp, og ikke bare en vanlig fastlege som sa at jeg måtte gå opp så og så mange kilo til neste gang. Jeg skulle heller hatt en psykolog eller annen profesjonell som hjalp meg med tankesettet mitt.

Håper ikke dette ble altfor masse å lese! Men lykke til! Klarer jeg det, klarer du det :) Og du er modig som søker hjelp.

Marie: Takk for fint og hjelpsomt svar. Det er godt å se at det er flere som har hatt det på denne måten, ikke at jeg ønsker noen det. Men at noen forstår hjelper :)

Dette er det beste innlegget du har skrevet på lenge. Jeg er ikke psykolog, men må likevel si at du har kommet langt med å innrømme hva du sliter med. Og kjempeklapp på skulderen for at du er så modig å skrive det, offentliggjøre det. Nå kan du være stolt av deg selv, BIG TIME.

Håper du får en varig veileder, for ser godt at det å gå ned i vekt og holde seg der er den tøffeste jobb (bortsett fra å oppdra barn da) en kan gjøre.

Det er helt sant at overspisningslidelse også er en spiseforstyrrelse. Det er det ikke alle som tror, men det er faktisk det. Jeg hadde perioder i mitt liv, når jeg var tenåring. Kunne til og med stå opp på natta og sluke 3 krone is etter hverandre. Bra innlegg! <3

http://hevhodet.blogg.no/: Nei det er ikke det, så greit at det blir litt mer opplyst. Takk <3

<3 <3 <3

Sandra Marie: <3

<3 Utrolig bra at noen skriver om denne typen spiseforstyrrelse, føler det er alt for mye fokus på de som ikke spiser!

thealilleng: Ja det er nok mange som skammer seg over en slik spiseforstyrrelse. Den blir ikke like godt forstått som anorexia og bulimi dessverre.

utrolig tøfft å stå frem, sliter selv med dette.

sniiken: Takk <3

For et mot og en styrke å skrive et slikt innlegg! Spiseforstyrrelser er komplisert, vanskelig og skambelagt fordi det er så lite informasjon. Både for utsatte og alle andre. Jeg håper du får den veiledningen og rådgivningen du trenger for å ta tilbake kontrollen! Det fortjener du virkelig!

Jeg kjenner deg ikke, men heier på sidelinjen!

Blindspots: Takk :)

Så tøft av deg å skrive om dette! Ha en flott helg:)

sportyogmini: Takk, ha en fin helg :)

Uff :( dumt at begge veilederne dine sluttet :/ lykke til denne gangen! Krysser fingre for at du klarer dette! :)

kattemamma88: Takk :)

Så flott skrevet, du er sterk! :)

Laila Marina: Takk :)

Du är stark som erkänner, och träder fram samt vågar be om hjälp. Bara det att identifiera ett problem man sliter med är svårt. Det är många i din situation och det är mer än bara en "diet" och några träningsprogram som skall till. Det är att hitta en balans, en livsstil som passar dig, dina behov och som du mår bra av är viktigt. Jag arbetar i många år som personlig tränare men nischat inom människor som sliter med skador och viktminskning.

Jag vet att det är inte bara att ge dig "ett papper" men uppföljning och bra coaching. Jag hoppas innerligt att du kan få hjälp av någon som håller dig i handen och stöttar dig hela vägen.

Glöm inte att allt som kräver något av dig kommer att ge dig något.

Lycka till!

Kram Lise

Lise Korsedahl: Takk, klem :)

Creds til deg som er så tøff at du skriver et sånt innlegg!! :-D You go girl!! Jeg har selv slitt med mat, men jeg klarte ikke spise og kombinerte dette med utrolige lange løpeturer. Det resulterte i at beina stakk ut av over alt og jeg ble grå og så syk ut. Så det ikke selv desverre. Er nå helt frisk, men noe som alltid vil være med meg er å ha litt "kontroll" på hva jeg spiser, og alltid sørge for å gi kroppen SUNN og god mat som den har BEHOV for :-) Klem til deg!

idakverkild: Bra du ble frisk :) Klem.

Lykke til!

Stephen Grindhaug: Takk :)

Takk for åpenhet rundt andre spiseforstyrrelser enn bulimi og anoreksi. Jeg har lest mye anoreksi som jeg slet med for ja nå er det faktisk 10 år siden, men selvom jeg nå ikke er sykelig undervektig eller tydelig syk har jeg aldri følt meg frisk. Overspising som et senere stadium for anoreksi har jeg aldri sett før, men det er nesten godt å endelig kjenne seg igjen i noe. Jeg føler jeg har vært på diett så lenge jeg kan huske, jeg veksler mellom perioder med relativt normalt kosthold (med stor skyldfølelse) og streng kalorikontroll i ukedagene med relativt tomme helger som må fylles med aktiviteter ellers fylles de med mat. Lykke til videre.

anon: Jeg hadde anorexia som 13 åring. Og det er for lite informasjon om overspising, som også er en spiseforstyrrelse. Takk :)

Skriv en ny kommentar